Rástigáisá må ikke bli et industriområde – ST1s “Davvi vindkraftverk” møter nordisk motstand på tvers av grenser
Áslat Holmberg. Photo: Kukka Ranta
Samerådet motsetter seg vindkraftverket som er planlagt bygget i området rundt Rástigáisá i Lebesby kommune i Nord-Norge. Rástigáisá er et hellig samisk fjell, og området er et umåtelig viktig område når det gjelder natur, kultur og tradisjonelt samisk livsgrunnlag. Vindkraft, infrastruktur i form av anleggsveier og nye kraftlinjer er ikke kompatibelt med området, som er blant de siste store uutbygde fjellområder i Europa.
– Samene må bære en dobbel byrde som resultat av klimaendringer. Effektene av klimaendringene er alvorligst i arktiske områder, og de truer samisk kultur og vårt tradisjonelle livsgrunnlag. Nå utfordres våre tradisjonelle områder av enorme energiprosjekter. Det er urimelig, sier Samerådets visepresident, Aslak Holmberg.
Enorme vindkraftverk del av Power-to-X-prosjekt i Kemi, Finland
Det finske selskapet ST1 og de norske selskapene Vindkraft Nord AS og Ny Energi AS eier et selskap kalt “Grenselandet AS”, som planlegger et stort 800 MW vindkraftverk, kalt “Davvi”, med 100-267 vindturbiner i området ved Rástigáisá. Denne industrielle vindkraftutbyggingen vil kreve et området tilsvarende 8 000 fotballbaner eller 63 kvadratkilometer, og over 100 kilometer med anleggsvei.
Liten oppmerksomhet er viet det faktum at Davvi vindkraftverk er en del av ST1s “Power-to-X eller hydrogenindustriplaner i Kemi, Finland. ST1 planlegger å bygge et raffineri som produserer syntetisk drivstoff fra CO2-utslipp fra en massefabrikk (pulp mill) og vindkraft fra Davvi vindkraftverk. Prosjektet krever utbygging av ny infrastruktur, eksempelvis en ny kraftlinje fra Norge til Finland, via de samiske reinbeitedistriktene Galdoaivi og Báišduottar. Kraftlinja er inkludert i den regionale arealplanen for Lappi län (Lapland fylke) 2040.
Rástigáisá er blant de siste store uutbygde fjellområder i Europa
Vindkraftverket, veinettet og kraftlinjer vil ha stor negativ effekt på området rundt Rástigáisá når det gjelder natur, kultur og tradisjonelt samisk livsgrunnlag. Bygging av vindkraftverk, veier og kraftlinjer bryter ILO konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter og artikkel 27 av FNs pakt om sivile og politiske rettigheter (CCPR).
Samerådet er spesielt bekymret for vindkraftprosjekter på bakgrunn av at staten Norge i 2018 valgte å ikke etterkomme avgjørelsen fra FNs komité for eliminering av rasediskriminering (CERD) om å stoppe utbyggingen av vindkraftverk i det sørsamiske Fosen-området.
En representant for ST1 har offentlig uttalt at området ved Rástigáisá er fattig på antall naturlige arter. Dette er en feil tilnærming, ettersom antall arter ikke er den eneste eller viktigste indikatoren. I realiteten er det over 200 plantearter i området (inkludert en nært truet art, Dryas octopetala) som er spesialisert for is-og vindforholdene i fjellområdet, og som avhenger av de dvelende snøområdene. Området er viktig blant annet for den truede fjellreven og dverggåsa. Dette er blant de siste uutbygde fjellområdene i Europa og har uvurderlig verdi for rekreasjonsbruk av naturen.
– Ifølge WWFs eksperter, er disse fjellområdene iboende mindre rik på arter enn sørligere områder, men de har uvurderlig verdi for fjellplantearter truet av klimaendringer, sier Holmberg.
“Davvi vindkraftverk og relaterte industriprosjekter vil sette framtida for reindrift, samisk kultur og samisk språk på spill i området ved Rástigáisá, fordi såkalte nye arbeidsplasser settes foran eksisterende arbeidsplasser i reindrifta,”
Et hellig fjell og et essensielt reindriftsområde
Rástigáisá er et hellig samisk fjell, og det finnes gamle samiske offerplasser og kulturminner i området. Ifølge ekspertene ved Siida samiske museum i Inari, er de arkeologiske katalogene i høylandet ufullstendige, og det er behov for mer katalogisering og innsamling av data.
Området rundt Rástigáisá har vært brukt som reinbeiteområder i århundrer. Området er særlig viktig for samisk reindrifts og reinbeitedistriktene. Reindrift representerer bærekraftige og langsiktige arbeidsplasser som bærer samisk språk og kultur. Bygging av vindkraftverk og tilhørende infrastruktur vil minimere og fragmentere reinbeiteområdene og kutte passasjene som er essensielle for de årlige flyttemønstrene i reindrifta. Forskning viser at vindkraft har negativ effekt på rein og reindrift, ettersom reinen frykter blinkende lys, skygger og lyd, og trekker unna vindturbiner på ti kilometers avstander. Dette forårsaker mengder av ekstra arbeid og utgifter for reindriftsutøverne og har negativ påvirkning på deres mentale helse.
– Davvi vindkraftverk og relaterte industriprosjekter vil sette framtida for reindrift, samisk kultur og samisk språk på spill i området ved Rástigáisá, fordi såkalte nye arbeidsplasser settes foran eksisterende arbeidsplasser i reindrifta, sier Holmberg.
Bred nordisk motstand på tvers av statsgrenser
ST1 har offentlig underkommunisert den brede motstanden mot Davvi vindkraftverk. I realiteten møter prosjektet bred motstand på tvers av statsgrenser i Norden. Prosjektet møter motstand hos Samerådet, Sametingene på norsk og finsk side og alle områdets reinbeitedistrikter. Tana kommune og Karasjok kommune har også uttalt at de motsetter seg planene, i tillegg til Utsjok kommune på finsk side, flere lokale foreninger, miljøorganisasjoner, selskaper, grunneiere og flere privatpersoner i Norge og Finland, ifølge dokumentasjonen fra NVE.
– Davvi vindkraftverk vil ha særlig ødeleggende effekt for reinbeitedistrikt 13, som motsetter seg utbyggingen av prosjektet, og har heller ikke akseptert de 12 million EURO de har blitt tilbudt i bytte mot tilsagn for vindkraftverket. Måten ST1 underkommuniserer motstanden på er en bevisst feil fremstilling av saken, minner Holmberg om.
Stortinget i Norge vil debattere stortingsmeldingen om vindkraft 1.desember 2020. Tillatelsene for bygging av vindkraftverket og kraftlinjene vurderes av NVE (Norges vassdrags-og energidirektorat).
